Bekymringsblues

Denne bloggen skulle egentlig være et verktøy for meg. Et verktøy for å se det positive og dvele ved det. Jeg tenkte at dersom jeg begynte å vie mer tid, energi og tanker på fine ting og hverdagsgleder ville bekymringene og de negative tankene få mindre plass. Så var jeg ferdig i terapi, midt i en flytteprosess med minus flere millioner i banken og det ble lettere å bekymre seg igjen.

Jeg vet ikke om det er vinteren, flytteprosessen eller noe annet som har skapt dette mørke rommet, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut. Selv ikke det å ha kapret drømmejobben har hjulpet meg, for også her finner jeg grunner til å bekymre meg.

Å bekymre meg så mye gjør vondt, det er utmattende og det medfører at jeg har lite overskudd til andre ting. Av og til tenker jeg på hvor enkelt det må være å ikke ha det sånn, at jeg kunne byttet bort mye for å ha det litt lettere, men det er ikke et valg jeg har. Derimot kan og må jeg velge hver dag å gjøre mitt ytterste for å ha det så bra som mulig.

Det er vanskelig å legge skjul på bekymringene selv om denne bloggen skulle være et verktøy for å jobbe mot det positive. Jeg tror likevel jeg skal pushe meg selv til å poste oftere, skrive mer. Skrivingen er jo tross alt noe jeg anser som en glede i seg selv, og kanskje kan det hjelpe på fokuset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *